Barn født før uke 28, og med en fødselsvekt under 1000 gram, betegnes som ekstrempremature. Liam falt inn i denne kategorien, med sin fødselsvekt på 545 gram. Han var 28 cm lang, og hadde en hodeomkrets på 23 cm. Barn som blir født så tidlig klarer ikke puste selv, og han ble lagt på respirator umiddelbart etter fødsel. Respirator er et rør som føres ned i lungene og kobles til en maskin. Denne maskinen puster for barnet, og barnet får smertestillende medisiner for at det ikke skal føle ubehag. Det fikk også Liam, i tillegg til koffein, glukose, væske og antibiotika.
 |
| Nyfødt Liam, dagen etter forløsning. |
Månedene på nyfødtintensiven var lange og til tider blytunge. Jeg leste et sted "They tell you it's a rollercoaster ride, but they don't tell you that you'll be dragged backwards by your feet." Nettopp sånn føltes det. Du har ingen kontroll på hva som skjer fra dag til dag, og i de første ukene rekker du å tenke mange tanker. Du planlegger begravelse i samme tankerekke som vognkjøp, og du setter deg små mål som du har lyst til å oppnå. "Jeg vil holde ham før han dør." og "Jeg vil høre ham lage lyd". Det er sære tanker, men akkurat der og da, er det viktige tanker. Det er livsviktig å få se barnet sitt åpne øynene for første gang. Og i det øyeblikket det skjer, og du møter blikket til den lille kroppen på snaue 600 gram, får du en ro i kroppen. "Han har sett meg."
Jeg kan ikke beskrive månedene på nyfødtintensiven i ett eneste innlegg. Det er heller ikke det denne bloggen skal handle om. Det kommer nok små drypp etterhvert, vil jeg tro. Men etter 15 uker og 3 dager på SUS, fikk vi komme hjem. 25.09.2014. Dagen før termin. Det i seg selv var en seier, i og med at vi hadde forberedt oss på at vi skulle bli værende på sykehuset langt ut i oktober! Nå sitter vi altså her, med en 13 måneder gammel tass. Han er liten av vekst, forsinket motorisk, og han blånekter å ha mat i munnen. Men han lever. Vi vant!
 |
| Endelig hjemme, dagen før termin. |
